I det 24 m høye søylefrie kirkerommet, var trekonstruksjoner uaktuelt for å ivareta den nødvendige slankheten. Helt fra første ide var en stålkonstruksjon den tiltenkte måten å oppnå de slanke byggehøydene som var nødvendig for at kirkebygget skulle kunne få sine nødvendige proporsjoner. Ideen om å introdusere stål sammen med tre, i et hybrid byggverk, resulterte også i uorganiske isolerte takdekker. De kompakte takene åpnet et spennende univers for ny tredetaljering av kirkens omfattende trefasader. Her kunne trearbeidene betraktes som et helt uavhengig, luftet og drenert system, tydelig separert fra klimavegger og bæresystem bak.
Et par måneder etter at Våler kirke ble vigslet startet arbeidene med å forprosjektere Østre Porsgrunn kirke. I motsetning til «trekirken» i Vålerskogene, sto Østre Porsgrunn kirke i en urban kontekst og kirken skulle kles i porselen, som en mineralsk steinkirke, slik vi kjenner bykirkene fra Europeiske byer. Problemstillingene ved de to prosjektene var usedvanlig like. Begge byggene var kirker som skulle gjenreises etter brann, de hadde komplekse geometrier, de hadde uvanlig store krav til nøyaktig utførelse, de hadde moderne isolasjonskrav, de hadde behov for luftede fasader for på sikker måte å håndtere fukt og frost over lang tid.
Med erfaringene og løsningene som var utviklet i Våler-prosjektet, kunne kursen målrettet settes for en prosjektering som med sikkerhet ville kunne lede frem til en realistisk byggemåte for Østre Porsgrunn kirke. På samme måte som trekonstruksjoner kanskje fortonte seg som det naturlige første-valget i Våler, var betong det tilsynelatende naturlige konstruksjonsmateriale for den mineralske flisekledde kirken i Porsgrunn.
Som tre, har også betong fenomenale konstruktive, og materialmessige egenskaper. Allikevel var det noen hovedforhold som igjen pekte på stål som det optimale konstruksjonssystemet også for denne oppgaven snarere enn betong. For det første var det knyttet stor usikkerhet til hvordan liming av utvendige fliser til betong ville opptre over lang tid med frost og fukt. For det andre var byggetomten ekstremt trang, og romprogrammet stort. Et stålkonstruksjons-skjelett tillot at alle ytterveggtykkelser kunne nyttiggjøres til isolasjonsrom og dermed medføre de aller tynneste ytterveggene. For det tredje består prosjektet av et tyve-talls separate geometriske volumer. Et raskt overslag viste at forskalingsarbeidene for dette ville gå utover budsjettrammene i prosjektet. Valg av stål som bæresystem ble dermed fastlagt for den videre detaljprosjekteringen.
I og med at kirken består av svært mange ulike geometriske volumer betyr det at de innbyrdes spennene i hvert enkelt volum er relativt beskjedne. Dette igjen åpnet for å benytte svært slanke stålprofiler. Litt forenklet kan man si at hele bæresystemet er satt sammen nærmest utelukkende av HUP 120. Dette resulterte i neste omgang i at hele bærestrukturen ble lett, og dermed resursøkonomisk, med 115 tonn stål fordelt på 1200 verkstedtegninger.
Tor Entreprenør AS var utrolig flinke til å koordinere stålproduksjon og byggearbeider. På mange måter kan man si at kirkebygget ble «ekstrudert» bakfra og fremover. Med dette mener jeg at alle byggeprosesser ble drevet bakfra og fremover på kirkebygget, hvilket resulterte i at den bakre delen av kirken sto med ferdige fasader før sålet en gang var montert i fremre del av bygget. I prosjektet for Østre Porsgrunn kirke var vi helt avhengig av at alle bygningsdeler ble bygget så presist at alle geometriene traff hverandre på helt riktig måte. Dette rimet veldig godt med stålkonstruksjonene som sjelden hadde målte avvik på mer en 5mm.
Som med Våler kirke ble også Østre Porsgrunn en svært spennende erfaring hvor jeg sammen med svært flinke og motiverte ingeniører og entreprenører fikk anledning til å gjennomdetaljere, og bygge, stålkonstruksjoner på et uvanlig nivå. Med bakgrunn i disse erfaringene kan man si at Nye Porsgrunn kirke ville vært umulig å gjennomføre uten stål som konstruksjonsmateriale og at prosjektet utforsker de spennende mulighetene som ligger i å kombinere materialer og teknikker i vår tid.
Av Arkitekt og professor Espen Surnevik
Entreprenør: Tor Entreprenør
Arkitekt: Espen Surnevik
RIB: A. L. Høyer Skien
Stålentreprenør: Elektrosveis
