Ombruk av byggevarer er på vei til å bli en realitet i norsk byggebransje, slik det har vært i alle tider- bortsett fra en relativt kort periode de siste fem tiårene. Det vil si, ombruk har sannsynligvis foregått på privatmarkedet, og i et gråsonemarked der man ikke spør om dokumentasjon, CE-merking, eller teknisk godkjenning. I det store
profesjonelle markedet, derimot, har ombruk blitt oversett, med den konsekvensen at dagens stadig mer omfattende lover, regler og forskrifter, i tillegg til entrepsriseutforminger, forsikringsordninger, og designprosesser, har blitt utviklet helt uten å gi plass til de byggevarene som allerede er produsert og har vært i bruk. Dermed er terskelen for å ta i bruk brukte produkter blitt stadig høyere. Samtidig fører dagens praksis til enorme utslipp av klimagasser, en utarming av ikke-fornybare råvarer og inngrep i natur og naturmangfold, noe stadig flere forstår ikke kan fortsette.
Ombruk tilbyr et alternativ med lave utslipp, bevaring av råvarer, og flere lokale jobber til norske bedrifter. Men hvordan kommer vi oss tilbake dit?
Hva er ombruk?
Ombruk er å bruke brukte byggevarer som byggevarer, om igjen. Det kan være til samme formål som opprinnelig, til en annen funksjon, og med eller uten bearbeiding. Ombruk inkluderer også demontering og flytting av hele bygg, bæresystemer, og lignende. Ombruk inkluderer ikke rehabilitering,
destruktiv gjenbruk eller gjenvinning.
Stor interesse
Tidlig i fjor utlyste Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) en anbudskonkurranse for en litteraturstudie og rapport, med fokus på hvordan ombruk av byggevarer kan gjøres i dag, og hva som eventuelt må endres i rammevilkår og regelverk for å lette forutsetningene for ombruk- uten å svekke sikkerheten og kvaliteten. Team Resirqel vant anbudet foran langt større aktører, og leverte i løpet av 2019 en rapport i to deler, som undersøker hvorvidt og hvordan forsvarlig ombruk av byggevarer kan gjennomføres i Norge i dag. Rapporten ble presentert på en fullsatt sal i Litteraturhuset den 4. desember 2019, under Norske Arkitekters Landsforbunds frokostmøte Brød og Miljø; Industriell ombruk av byggevarer.
Rapporten, som er på 123 sider, med en litteraturstudie på 51 sider, konkluderer med at forsvarlig ombruk er mulig, og noen byggevarer peker seg ut som spesielt gode kandidater. Byggevarer som monteres med mekaniske koblinger har størst potensiale, dermed har byggeteknikken også påvirkning på ombrukbarheten. Skrudde stålkonstruksjoner, murstensvegger med kalkmørtel, prefabrikkerte betongelementer, og massivtre elementer og limtredragere har et stort potensiale. I tillegg er det nødvendig at byggevarene ikke inneholder store konsentrasjoner med miljøgifter, at teknisk levetid er lang, og at tekniske krav ikke har endret seg for mye de siste årene. Vinduer som er produsert mellom ca 1965 og 1990 er for eksempel gjerne fulle av PCB og klorparafiner, på vei til å nå enden av teknisk levetid, og i tillegg er U-verdien, det vil si isolasjonsevnen, for dårlig. De er heller ikke bygget for å kunne oppgraderes.
Stål i tet
I de fleste tilfeller er nødvendig å utarbeide prosedyrer for redokumentasjon for hver enkelt byggevare. Her har stålkomponenter, sammen med mursten i tegl, et forsprang. Stålbransjen i Nord-Europa er i ferd med å utvikle prosedyrer og systemer for ombruk av bærende stålkonstruksjoner. En generell oppfattning er at problemstillingen rundt CE-merking blir ansett som løst gjennom gjeldende regelverk- men at det er en mangel på gjennomførte forbildeprosjekter.
Funn fra rapporten:
- Stål kan ombrukes i dag, innenfor gjeldende regelverk.
- Det må først lages en plan rundt demonteringen, som bør gjennomføres av et montasjefirma.
- Lokal mellomlagring er kostnadsdrivende. Kan løses ved at aktører i byggebransjen, eller andre med tilgang på ledige tomter, slik som kommunen eller staten, gjør disse tilgjengelige.
- Egenskaper må dokumenteres, der det ikke finnes dokumentasjon. Det vil etter hvert komme flere prosedyrer for dette.
- Sertifiserte stålverksted må utføre eventuell bearbeiding.
- CE-merking er mulig innenfor dagens regelverk, hvis og når det er påkrevet.
Ombruk av stål er en lavthengende frukt, som kan gi store utslippskutt. Nå trenger vi miljøvennlige byggematerialer, og de aller mest miljøvennlige varene er de som allerede finnes, og kan tas i bruk på nytt.
Team Resirqel besto av Lasse Kilvær, Olav W. Sunde, og Martin S. Eid, fra Resirqel AS, Henning Fjeldheim fra Skanska ASA, og Ole Rydningen fra Studio Oslo Landskap AS
Resirqel AS har flere års erfaring med praktisk ombruk av byggevarer, inkludert demontering, håndtering, og kvalitetssikring for lokalt ombruk og videresalg til eksterne kunder. Firmaet arbeider parallelt med regelverk og standardisering på oppdrag for myndighetene, og er involvert som ombruksrådgiver i flere større prosjekter. Resirqel er en tverrfaglig bedrift med arkitekt- og byggmester kompetanse, som vi benytter i utforming og oppføring av nye bygg med overskudds- og ombruksmaterialer.
Läs mer på Internet
www.resirqel.no
Författare:
Lasse Kilvær, prosjektleder Forsvarlig ombruk av byggevarer, Partner i Resirqel AS
